NKUL 2008 dag 1

Våken klokken 06:30 - ute er det vår og sola skinner sterkt inn i ansiktet mitt; nesten som om det var tatt rett fra en eller annen morsom Alienfilm hvor en ufo plutselig dukker opp - igjen skal baggen pakkes.

I løpet av dette skoleåret har Småripsa vært til stede på konferanser som ITU 2007 på Universitetet i Oslo, Teknologidagene på Høgskolen i Buskerud forrige høst, KIKT 2008 på Kongsberg Videregående Skole og Go Open 2008 på Det Norske Teateret denne våren. Hva var så reisemålet denne gangen? Jo, Trondheim, der lærerkonferansen NKUL 2008 ventet. NKUL sies å være, hvis ikke den aller største, en av de største konferansene for lærere i Norge. Selv, har kanskje en 2-3 stk i denne tilreisende mediegruppa vært i Trondheim tidligere, men vår egen medialærer har mildt sagt god greie på byen.

Sammen med medielærer Jan-Arve Overland og den kvinnelige delen av tekstgruppa (vell og merke med unntak av frøken Grutle Larsen som var hjemmeværende pga sykdom) i 3ME1, reiste Småripsa av gårde til NKUL med 07:50-toget fra Kongsberg Stasjon; lærere på Kongsberg Videregående Skole Kari Klev, Karoline C. Simonsen, Tuva Paasche Einersen og Jan Erik Auen var også alle med på reisen. Etter en liten forsinkelse tok flyet av fra Gardermoen rundt 11:00. Om lag 45 minutter senere var vi fremme på Værnes - relativt trøtte i grunn.

Vi tok bussen fra flyplassen og inn i byen. På Thon Hotel Gildevangen la vi fra oss bagger og kofferter før den første visitten ved NTNU ventet. Realfagsbygget på NTNU ble hovedbygget for konferansen. Etter registrering satt vi plenum og hørte vi rektor på NTNU, Torbjørn Digernes, innlede konferansen. Deretter var det tid for avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet, Øystein Johannessen, med åpningsforedraget "De unges medievaner – lærernes utfordringer". Ø. Johannessen reflekterte rundt emnet elevenes bruk av IKT i skolen og i hjemmet. Vi fikk presentert noen interessante problemstillinger, slik som eksempelvis hvor vidt generasjonen i alderen 16-19 år virkelig har profitert i det lange løp på å ha god erfaring med PC-bruk i hjemmet, sett fra et pedagogisk syn. Undersøkelser som har blitt gjennomført samt offentliggjorte statistikker, støtter opp om både ja- og neisiden i saken.

Etter å ha spist et par kilo med ulike kjeks, pressa ned noen bananer og på toppen av det hele drukket nok kaffe til å overstige årsforbruket til undertegnedes far, tok vi kontakt med en litt forkjølet Øystein Johannessen. Han satt av tiden til et kort intervju ute på hva som må kalles røykepauseverandaen her på NTNU - Christoffer gjennomførte intervjuet. Etter dette var klokken allerede blitt 15:30, og utover dagen arbeidet vi etter noen lunde "normal" arbeidsfordeling. Klokken 18:10 sa vi oss ferdige for dagen og tok bussen opp til Trondheim sentrum igjen. Vi sjekket inn på hotellet etter å ha utforsket spisemulighetene i nærområdet. Etter noen timer med daff og slaff på sofaen dro vi ut for å få i oss noe fòr. Valget falt fort på Egon restaurant noen hundre meter bortenfor hotellet vårt. Der spiste folk pizza, vegetarianervraps, biff, tex-mex hamburger og det som var.

Middagen var "right on the spot"; jeg råder flere å prøve ut Egonkjeden. I det middagen var ferdig tok gutta i Småripsa turen ut på byen for å finne en anstendig bar for å se kveldens, ukas eller for undertegnedes del, årets fotballkamp! Jentene dro ut på diverse utesteder og spredde seg til slutt også rundt på et russetreff, etter hva jeg har forstått.
Men tilbake til årets kamp: Mange ser på oppgjøret El Clásico som det største rivaloppgjøret i fotballverdenen, eller for den saks skyld sportsverdenen. "Los Blancos" eller "Los Merengues" (Real Madrid) møtte onsdag kveld kl. 22.00 Barcelona i rødt og blått på hjemmebane. Ikke bare ble det en forrykende 4-1 seier til hovedstadslaget, men katalanerne måtte stå æresvakter før kampen ble blåst i gang, ettersom Madrid sikret seriegullet forrige helg (jess, må nesten glise litt i det jeg skriver dette). Før vi fikk se selve kampen vandret vi rundt i byen i nesten 30 minutter for å finne den beryktede baren "Three Lions", siden det sannlig viste seg at samtlige trøndere vi støtte på hadde ulike syn på hvor barens beliggenhet var. Et nokså forvirrende scenario, må jeg si... Til slutt viste det seg at baren lå ca 62,3 meter unna vårt eget hotell - utrolig nok. Det ble en fantastisk kveld på en herlig bar med enorme skjermer og godt liv - på toppen av det hele; masse ekte, spanske Madridistas rundt oss.