NKUL 2008 dag 2

Etter en natt på Thon Hotel Gildevangen, som ligger sentralt i Trondheim, var vi relativt klare for andre dag på lærerkonferansen NKUL. Hotelrommet til gutta i Småripsa (Christoffer, Hallvard og Aleksander), som vell og merke bare var et sted der vi skulle hvile oss mellom dag en og to, hadde nok et par mangler. For eksempel så måtte vi ta valget mellom å risikere å bli syke (altså å ha vinduene oppe hele natten) eller svette (med vinduet stengt) som om vi var noen ekte finsker i en badstue, ettersom knappen til ventilasjonsanlegget på rommet var knekt av! Vi valgte da den første og kanskje ble vi litt småsyke av den grunn, men viktigst av alt var at vi fikk sovet godt og restituert før den andre dagen i Trondheim. Det som vell og merke kan nevnes er at frokosten på hotellet dagen etter avblåste alle dårlige tanker og onde spekulasjoner om rommet vårt. Det var en herlig kompensasjon og litt av en kontrast at hotellet serverte den beste frokosten vi har opplevd i løpet av vårt ganske så konferansefylte medieår.

Så var vi tilbake på Realfagsbygget på NTNU. På programmet i dag stod to viktige hendelser: Vi skulle assistere Jan-Arve i verksted 2B og 3B. Førstnevnte med navnet "Bruk av podkast i undervisninga" og den andre kalt "Bruk av web 2.0-verktøy i undervisningen". Begge verksted varte halvannen time hver og til sammen hadde 70 deltakere meldt seg på i forkant av konferansen. Dette ble en meget spesiell og positiv erfaring for oss. Ja, for vi hadde i fjor fått et oppdrag på Nedre Eiker ungdomsskole der vi skulle veilede ungdom i bruken av lydbehandlingsprogramvaren Audacity. Hvordan ville dette bli i forskjell?

I verkstedene var det dog ikke elever vi skulle veilede, men nemlig lærere fra ulike skoler og bedriftsansatte fra rundt om i Norge. Jan-Arve holdt i begge verksted et lite foredrag (presentasjonene podkasting og web 2.0) før de påmeldte selv fikk prøve seg på ulike arbeidsoppgaver. Da de påmeldte i det første verkstedet skulle prøve å lage sin egen podkast med selvvalgt vignett, egenprodusert introduksjon og intervju samt musikk fra Uhort.no fikk vi merke at kompetansen blant dem varierte. Distansen mellom de aller mest kompetansesterke og de som knapt hadde rørt et tastatur tidligere var enorm. Derfor måtte vi naturlig nok ta hensyn til nettopp dette. En viss medielærer har presisert følgende dette skoleåret: "Det finnes ingen dumme spørsmål, men det finnes dårlige svar" - på samme vis som de påmeldte driver sin lærervirksomhet til daglig måtte vi sette oss inn i rollen som underviseren. Mens noen ikke visste hvordan man byttet vindu fra "iexplore.exe" til Skrivebordet, satt andre hele verkstedet ut uten å spørre om hjelp og produserte helt for seg selv. Som lærer vil man oppleve at de man underviser spør spørsmål og kanskje opptrer de flaue, usikre eller ler av seg selv av den grunn. Vi fikk som sagt kjenne på hvordan det er å være i en slik situasjon; det handlet bare om å holde seg seriøs, svare konkret på spørsmålene og få dem videre i gang med produksjonen. En erfaring som absolutt er verdt å ta med seg videre i livet.

Da verkstedene var ferdige var vi praksis ferdige på NKUL 2008. I teorien var vi ment å delta på konferansen fra og med onsdag formiddag til fredag ettermiddag. Grunnet dødsfallet til en medelev for en snau uke siden ønsket vi å reise hjem torsdag kveld i steden; således kunne vi delta i begravelsen hans dagen etter. Dette dødsfallet har absolutt preget livet til mange kongsbergere den siste tiden, byen er i sorg. For flere av oss har også hendelsen lagt en stor demper på russetiden. Ja, for Kristopher Guren døde samme dag som russetiden offisielt sett ble innledet i Kongsberg. Alle tilreisende på NKUL 2008 fra 3ME1 på Kongsberg Videregående Skole hadde kjennskap til Kristopher - noen stod også veldig nær ham. Den siste tiden har som sagt vært preget av situasjonen og mange har tatt en dag av gangen, etter at det har blitt arrengert minnestunder på skolen og undervisning mer eller mindre har vært lagt på hylla.

Etter min mening har samtlige av oss taklet situasjonen som den ble godt. Vi var på forhånd interesserte i å delta på konferansen, men den situasjonen som oppstod den oppstod jo. Det virket som om alle ønsket den journalistiske erfaringen vi kunne få av deltakelsen på konferansen, og derfor holdt seg profesjonelle hele veien. På samme vis tror jeg egentlig at den surrealstiske situasjonen som oppstod styrket samholdet i gruppa.

Vi takker samtlige tilreisende for turen; Eveline, Kari, Karoline, Linn, Mari, Siri, Tuva, Jan-Arve og Jan Erik. Takk også til NKUL for en vell gjennomført konferanse og alle de vi har pratet med underveis.